Ung hund lærer fort

Å ha valp i hus, blir bare kjekkere og kjekkere. Og jo mer kontroll man får på hunden, jo lettere blir det å ha hund.

Har begynt å jobbe godt med det å gå fint i bånd på tur, der vi er nødt til å gå i bånd. Som oppdretter sier, man skal kunne gå med båndet rundt lillefingeren. Og får å få til det med en Ridgeback, så vil det si å lære hunden å ikke dra. For du har ikke sjangs å holde igjen en Ridgeback med pekefingeren hvis hun drar. 😉

Når jeg går på tur med henne alene uten Shania, er det ingen problem. Da går hun fint og drar ikke. Utfordringene er når vi møter folk (hun elsker folk), møter andre dyr (hun elsker de og) til å få henne til å fortsette å gå fint ved siden av.

Hun lærer fort, men er også flink til å teste ut grensene likevel.

En annen ting jeg har lært henne, er når hun skal få måltidene sine. I starten så var det å få henne til å sitte, men med en gang maten kom ned på gulvet var hun over hele matskåla. Shania har måtte sitte og vente, samt se meg inn i øynene og ikke begynne før vi har sagt vær så god. Tenkte at det var på tide å lære Amina samme rutinen, og de første gangene synes hun det var svært frustrerende å måtte vente. Hun bjeffet og offet seg. Men når hun sluttet å bjeffe, og jeg dyttet henne vekk fra maten, så fikk hun vær så god. Nå når hun får mat, så sitter hun, ser meg i øynene og venter til «vær så god».

Det viser bare hvor BRA rutiner er for hunder. De vet hva som skjer, og de vet hva de kan forholde seg til. Så det å lage ritualer i ting i hverdagen, tror jeg er veldig bra for hundene.

Det samme er når vi skal gå tur. Da er det å sitte i gangen, og fortsette å sitte til døren blir åpnet. Nå er hun på det stadiet at hun reiser seg med en gang døren går opp, så neste trinn blir å be henne sitte igjen til jeg sier «vær så god».

Innkalling fungerer veldig godt, spesielt på ukjente plasser og når vi er alene. Med en gang det dukker opp noe interessant, så er hun ikke så kontaktbar. Hun er likevel veldig flink, og jeg er imponert av hvor fort hun lærer, bare man jobber for det.

Jeg gleder meg til mine eksamener er over, og jeg får mer tid og overskudd til å lære henne så mye mer. Innkallingen har jeg lyst til skal funke 100%, uansett, men litt tidlig enda å kreve at hun kommer på innkalling. Derfor er det litt skummelt å la henne gå løs blant bilferdselsveier etc.

Nå håper vi snart at hun tør å gå ned trappa fra stua og ned til gangen snart, for det begynner virkelig å tære på rygg og skuldre å bære henne ned. Likevel ser jeg at trappa er jo veldig bratt for henne. Hun vokser nå i rekordfart, så håper at hun om ikke lenge går ned den trappen selv.

I morgen er det 2 uker siden Amina flyttet inn til oss, og vi har hatt god tid til å bli kjent med henne i løpet av disse dagene. Vi har klart å få til gode rutiner for når hun skal få mat, når hun må ut og tisse, sove eller leke.

Samspillet mellom Amina og Shania har blitt bedre og bedre, dag for dag. De har ofte dralek med lekene, men stort sett, hvis Shania får holde på alene, så vinner hun. Hun har en god del mer kraft i både bitt og muskler enn Amina, naturligvis, så er ikke hun den som lar motparten vinne. Så da må det litt hjelp til fra oss, slik at hun skal føle seier og synes det er morsomt. Det som også er festlig er at Shania byr oftere og oftere opp til lek, og de blir bedre og bedre venner.

Sovingen på natta går nå ekstremt mye bedre enn i starten, og vi kan nå begynne å legge oss tidligere på kvelden. Vi har gått litt rundt i koma her, slik man gjør med nyfødt baby i hus. Mangler bare gulp på genseren 😉 Nå sover hun faktisk 6-8 timer i løpet av natten, uten uhell. På dagen går det også veldig fint mtp å gjøre fra seg ute, men har hatt noen uhell innimellom.

Noen matmonster har hun ikke vist seg å være, slik som vi er vant med å se fra Shania sin side, som sluker i seg maten som en vakuumstøvsuger. Tror også det har blitt litt for urolig rundt måltidet med Shania som står og følger med i nærheten og vil helst ta over hele maten, og vi som mater henne med hånda for å få i henne maten. Da er det bedre å putte Shania i buret, slik at hun får ro og fred rundt maten. Og spiser hun ikke på egenhånd, får hun vente til neste runde, 4 timer senere.  Hun vokser i hvertfall, og legger på seg, så vi er ikke bekymret enda.

Øving på kommandoer har vi startet med, og det første hun lærer seg det er «sitt». Den sitter dog ikke helt enda, da vi fortsatt må hjelpe henne ned på rompa. Innkalling øver vi på også, men hun lyder ikke helt navnet sitt enda. Men hun kommer når vi bruker den lyseste stemmen vi har og «leker» med hånda/leken for å få henne til å komme. Da benytter jeg samtidig kommandoen » Amina, kom» mens hun løper mot meg. Så en vakker dag, så sitter den og. Må bare benytte oss av at hun liker å leke, og vedlikeholde det, slik at hun liker å leke som voksen RR også. Det er nemlig slik med RR at de gidder ikke å løpe etter en ball, hvis de ikke skjønner poenget med det. 😉 

Favorittplassen i huset når en lur skal tas på dagen, er i sofaen, helst klin inntil Shania eller en av oss menneskene. ❤ Shania likte ikke helt det i starten å ha henne inntil seg, men nå ser hun ut til å nyte det like mye som Amina.  Amina kan fortsatt holde på å prøve å søke til seg puppen til Shania, men da har Shania gitt klar beskjed. Var litt spent på dette, da det er ca 2 mnd siden løpetiden, og Shania har vært innbilt drektig tidligere med melk i jura. So far, so good! 

Shania og Amina i rolig lek i sofaen mens solen varmer på de gjennom ruta. 

Fra lek til søvn. ❤

Så godt og varmt. Nyter!

De lærer fort hvor maten blir tilbredt, og da er det ofte besøk på kjøkkenet mens man kokkelerer. ❤

I dag skal tiden på alenetrening økes til godt over 1 time. Det har gått superfint de andre gangene hvor hun har sutret/grenet i ca 4-5 minutter, for så å bli rolig. Har hatt telefonen på lydopptak mens min kjære har vært ute, for å sjekke hvordan det gikk. Så dette blir spennende!