En liten Throwback film

Jeg gikk inn på den gamle telefonen for å finne filmer fra Amina var liten fram til i dag, men jeg har tydeligvis ikke de aller minste videoene på den telefonen lengre, men den er lagret på Google.

Men noen filmer hadde jeg og smørte den sammen med appen «Quik».

Hund og personlighet

Vi har som dere vet verdens fineste hunder, Masithela’s Uthando Shania og Masithela’s Charming Amina. Nå har vi kjent Amina i snart 6 mnd, og blitt kjent med hennes personlighet.

Det oppdretter sa til oss den dagen vi hentet Amina, var at hun passet perfekt til oss. Det skal sies at jeg fikk beskjed om å gå å hente Amina i stallen da vi var inne hos oppdretter. Den første valpen jeg kom med la seg rett ned på gulvet. Oppdretter sa med en gang at det var feil valp. Ups! Noe så flaut. Det var ikke bare-bare å hente riktig valp blant 10 ville valper i stallen som ville bli plukket opp. Etter 4. forsøk kom jeg med rett valp! 😮 Det første Amina gjør er å frese rundt på gulvet og skikkelig leken. Så sa oppdretter, DERFOR ser jeg at det var helt feil valp du kom med først. Hun legger seg ikke bare ned, for å si det sånn!

Vel, oppdretter hadde rett. Hun var perfekt til oss. Hun passer helt inn i familien vår. De første ukene var å bygge opp relasjonen mellom Amina og Shania og selvfølgelig mellom oss og Amina. Etter to-tre uker så fikk Amina lov til å ligge og sove ved siden av Shania, men med en gang hun var våken, så ville ikke Shania ligge vedsiden av henne. Hun ville jo bare bite og styre på.

De har to forskjellige personligheter, men de passer godt i sammen.

Shania er rolig og avslappet inne, men får av og til et nykk og tar plutselig helt av med å leke. Hun har fått litt tilbakefall til barndommen med Amina i hus og synes det er kjekt å lese – men hun er fortsatt ei som vil leke på egne premisser 😉 Shania er med ei alfatispe og liker ikke alltid de store hundene vi møter på tur i bånd. Og etter vi fikk Amina passer hun litt ekstra på henne. Men med hunder hun kjenner fra før så går det helt fint. Hun er verdens mest kosete hund hjemme og elsker å ligge tett inntil oss i sofaen. Da er livet fint.

Amina er rolig når hun sover 😉 Hun er jo bare valp enda, så det vil jo sikkert bli mer ro og avslapping inne etter hvert når hun blir større. Hun elsker å terge på seg Shania og få henne til å bli med på lek. Vi har fra dag 1 prioritert å få henne til å bli glad i å leke, da oppdretter sier at hvis man skal få en leken RR, så må man begynne når de er små. Og selvfølgelig gi seg mens leken er god, sånn at de ikke blir lei. Hun elsker frisbee, fotball, pinne, drakamp etc. Når vi er ute på tur, har hun sterke meninger om hvor hun vil gå. Når vi er ferdig med runden så vil hun som regel alltid innom hagen for å leke med ball, og har vi ikke mulighet til det akkurat da og skal gå hjem, bråbremser hun å legger seg ned, eller setter seg. Ha ha. Så må vi da motivere henne til å komme til oss for å gå inn.  Hun har også blitt glad i å få kos i sofaen, men hvis hun er litt overtrøtt eller gira, så kommer krokodillen fram.

Det er dobbelt så mye arbeid med to hunder, men det er også dobbelt så mye kos å ha to hunder. Spesielt nå hvor vi fortsatt øver på å gå fint i bånd, og ikke dra i båndet når vi møter andre mennesker eller hunder. Da er det litt utfordrende når jeg går med begge to og møter på hund, og hvis da Shania finner ut at hun ikke liker den hunden, og Amina bruker all sin makt for å hilse på denne hunden. Så der er det mer trening en og en hvor Amina skal læres at det er ikke hun som skal velge å hilse på, men skal få lov av oss å eventuelt hilse på. Shania må terpes på å overse hundene vi møter, og heller se på oss og opptatt av godbiter. Man blir ikke arbeidsledig av å ha hund og det er kjempekjekt!

Noen bilder av de fantastiske hundene våre til slutt.

fullsizeoutput_ad2IMG_0073IMG_0083IMG_0135img_0143.jpgIMG_0188fullsizeoutput_ac6DSC_0274

Ung hund lærer fort

Å ha valp i hus, blir bare kjekkere og kjekkere. Og jo mer kontroll man får på hunden, jo lettere blir det å ha hund.

Har begynt å jobbe godt med det å gå fint i bånd på tur, der vi er nødt til å gå i bånd. Som oppdretter sier, man skal kunne gå med båndet rundt lillefingeren. Og får å få til det med en Ridgeback, så vil det si å lære hunden å ikke dra. For du har ikke sjangs å holde igjen en Ridgeback med pekefingeren hvis hun drar. 😉

Når jeg går på tur med henne alene uten Shania, er det ingen problem. Da går hun fint og drar ikke. Utfordringene er når vi møter folk (hun elsker folk), møter andre dyr (hun elsker de og) til å få henne til å fortsette å gå fint ved siden av.

Hun lærer fort, men er også flink til å teste ut grensene likevel.

En annen ting jeg har lært henne, er når hun skal få måltidene sine. I starten så var det å få henne til å sitte, men med en gang maten kom ned på gulvet var hun over hele matskåla. Shania har måtte sitte og vente, samt se meg inn i øynene og ikke begynne før vi har sagt vær så god. Tenkte at det var på tide å lære Amina samme rutinen, og de første gangene synes hun det var svært frustrerende å måtte vente. Hun bjeffet og offet seg. Men når hun sluttet å bjeffe, og jeg dyttet henne vekk fra maten, så fikk hun vær så god. Nå når hun får mat, så sitter hun, ser meg i øynene og venter til «vær så god».

Det viser bare hvor BRA rutiner er for hunder. De vet hva som skjer, og de vet hva de kan forholde seg til. Så det å lage ritualer i ting i hverdagen, tror jeg er veldig bra for hundene.

Det samme er når vi skal gå tur. Da er det å sitte i gangen, og fortsette å sitte til døren blir åpnet. Nå er hun på det stadiet at hun reiser seg med en gang døren går opp, så neste trinn blir å be henne sitte igjen til jeg sier «vær så god».

Innkalling fungerer veldig godt, spesielt på ukjente plasser og når vi er alene. Med en gang det dukker opp noe interessant, så er hun ikke så kontaktbar. Hun er likevel veldig flink, og jeg er imponert av hvor fort hun lærer, bare man jobber for det.

Jeg gleder meg til mine eksamener er over, og jeg får mer tid og overskudd til å lære henne så mye mer. Innkallingen har jeg lyst til skal funke 100%, uansett, men litt tidlig enda å kreve at hun kommer på innkalling. Derfor er det litt skummelt å la henne gå løs blant bilferdselsveier etc.

Nå håper vi snart at hun tør å gå ned trappa fra stua og ned til gangen snart, for det begynner virkelig å tære på rygg og skuldre å bære henne ned. Likevel ser jeg at trappa er jo veldig bratt for henne. Hun vokser nå i rekordfart, så håper at hun om ikke lenge går ned den trappen selv.

20170414_164708

Tiden flyr, og i mellomtiden har Shania fylt 4 år og Amina blitt 4 mnd. Nå er hun straks 19 uker, på onsdag. Merker veldig godt at det ikke er bare-bare å slenge henne på armen når vi skal ned trappen for å gå på tur. Hun veier 21-22 kg, og veier faktisk litt for mye i forhold til hva som er godt hold for henne. Merker det godt at hodet ikke helt passer til resten av kroppen, så hun får nå 500 gram vom i stede for 750-1000 gram som hun har fått. 😮

Vi holder fortsatt på med innkallingstrening da jeg anser det som det viktigste du lærer hunden. Den sitter ikke 100%, og fungerer best når Shania ikke er med. Så det er helt klart neste steg når innkalling på 1.steg sitter 100%. Jeg føler ikke vi er der hvor vi kan kreve at hun kommer med en gang. 

Selv om vi har hund fra før, så blir man likevel usikker på noen områder i treningen med valpen. Shania kunne jo litt da vi fikk henne, og hun hadde og en  del som måtte repareres. Med Amina er det ingenting som må repareres, men korrigeres. Som for eksempel om hun viser tegn og lyst til å jakte på fugl eller annet. Hun responderer fint på korrigeringer og. I tillegg så har vi gården til oppdretter å øve på med forskjellige dyr. Hun viser null interesse for hønene og endene, kun driten dems 😉

Sauene har hun vært med inn til da hun var ca 9 uker gammel, og hun husker de enda. Tørr ikke å gå bort til de. De er småskumle. Hestene er veldig interessante, ikke på jakt, men vil gjerne inn til de. Det er litt skummelt da hun fort kan bli tråkket på, eller sparket av føllene. Så inntil innkalling er 100% i boks, så har jeg henne i bånd akkurat når vi passerer de.

Vi har og vært i Hundeskogen én gang, bare med Amina da jeg var alene, og det gikk kjempefint. Eneste var en litt pågående valp som var en del større enn henne, men det ordnet seg. Skal få til flere turer der da hun kan treffe flere forskjellige hunder. Alltid småredd for å møte på noen som kan være slemme med de små, men da er mor eller far på vakt og passer på. 😊

Måltider går fint. Måltid 3 ganger til dagen med vom og div snaks oppi, samt egg og kefir med magnesium og vitaminer i. Det er høydaren.

Tannfelling er i gang og jeg har sett to tenner har falt ut. Flere som jeg ikke har sett. Gleder oss til alle er byttet ut med nye tenner og hun slutter å bite så voldsomt. 

Vi koser oss masse med jentene våre og er kjempeheldige! 💛💛

Amina 3 måneder gammel

I går, 7.mars, var Amina blitt 3 måneder gammel, og i dag 13 uker gammel. Helt sykt hvor fort tiden går. Ikke minst, hvor fort hun vokser. I og med at vi ser henne hver eneste dag, så er det ikke så lett å se forskjellen. Likevel, merker man det ved å se på bilder som er tatt for ikke så lenge siden, samt vi ser jo på vekten at du har blitt større.

fullsizeoutput_761

I det siste har hun blitt veldig flink innendørs også ved å ikke gjøre fra seg inne. Hun holder seg lengre av gangen, og gir beskjed på sin måte når hun kunne tenke seg å gå ut. Når vi først kommer ned til hoveddøren, piper hun og gir skikkelig beskjed. 😉

Tannkløing er det fortsatt en del av, og vi må si det at vi gleder oss veldig til melketennene er ute, og nye kommer på plass. Det klør voldsomt i tennene, og det er veldig godt å bite på kjøttbein.

Nå har hun blitt såpass stor og at det ikke er noen problem å gå på litt lengre turer enn rundt nabolaget. Ute på gården til oppdretter har vi gått lange runder som hun ble med helt rundt fra hun var 9-10 uker gammel. Eneste som er litt småskummelt her vi bor rett ved veien, er at Amina plutselig finner på å løpe av gårde ut mot veien. Det er ikke en tungt trafikkert vei, men det kan jo komme biler innimellom, og ikke alltid de kjører sakte. Så vi har noen ganger tatt på bånd slik at det er på inntil vi kommer på et mer sikkert område. Da er båndet såpass slakt at hun ikke merker at det er på. Hun er ikke helt der enda på innkalling, eller tilkalling. Hvis hun løper av gårde, så hører hun ikke det at hun blir ropt på, og stopper. Så det blir godt når vi får det på plass, slik at vi kan stole på at hun blir hos oss når det kommer biler, folk, etc.

Apropos folk, hun ELSKER folk. Skal hilse på alt og alle. Det er dog ikke alle som vil hilse på henne, så hun får ikke alltid hilst på de hun kunne tenkt seg. Andre hunder er også spennende å hilse på. Der er vi og påpasselig på at hun får hilse på de vi har forhørt oss om er greie, slik at vi kan unngå mest mulig at hun skulle fått en dårlig erfaring.

Det er snart på tide og at vi kan ta oss en tur i hundeskogen, slik at hun får møtt flere hunder på sin vei. Der og er det viktig å være i nærheten ved møte av andre hunder, i tilfelle det skulle være en som ikke var så grei med valp. Forhåpentligvis så er eier av slike hunder påpasselig, men det skal man ikke alltid være sikker på.

Vi nyter i hvertfall å ha valp i huset, og skal IKKE legge skjul på at det til tider er slitsomt. Sånn er det uansett, om det er ny valp eller baby i hus. Det tar tid med rutiner, og det å bli kjent, men når alt dette er på plass, så går hverdagene mye lettere. Og jeg føler nå at det går bedre og bedre, dag for dag!

Amina har nå utviklet «flagreøre» på høyresiden, og muligens også nå på venstresiden. Har lest at brusken kan endre seg litt når de er valp, men ordnes ved å tape en liten tier i øret, slik at man får tyngden, til å rette den på plass. Etter tannfelling, så blir brusken i øret stivere, og det er ikke fullt så lett å rette på dette. Så nå må hun gå med sportstape og gassbind ved øreflippen i et par uker, også skal det være bra igjen! Søt er hun uansett! 😀 ❤

Vi ser tydelig og klart at Shania og Amina trives godt i hverandres selskap – selv om Amina kanskje går Shania på nervene innimellom, og at hun synes at hun skulle hatt all oppmerksomhet. Vi ser gleden som oppstår etter en natts søvn, hvor de endelig kan møtes og leke i sammen, men også når kvelden nærmer seg og Shania vil være i fred. Hun er flink til å gi beskjed, men ikke alltid like bestemt når hun først har gitt beskjed. Da kan hun i noen tilfeller gi seg litt.

Til helgen skal vi møtes en liten gjeng med RR for miljøtrening på gården. Denne gangen tar jeg bare med Amina, da jeg skal ha 100% fokus på henne. Så får Shania bli med på en tur en annen dag den helgen utenom miljøtreningen. Viktig å sette av tid til å trene individuelt også! 🙂

Miljøtrening hos oppdretter

For et par uker siden, møttes vi med valp/hund fra Kennel Masithela opp på gården hos oppdretter for miljøtrening på dyr. Det var 4 valper fra C-kullet, samt andre hunder fra andre kull.

Vi er så utrolig heldige som bor i nærheten av oppdretter, og får lov til å trene så mye vi vil på dyrene hennes. Det er så utrolig viktig å starte tidlig for å gi hunden friheten den har krav på, og tilliten det gir, begge veier.

To miljøtreninger har vi vært på så langt, samt vi har vært innom på egenhånd flere ganger for å øve.

Legger ved video som oppdretter tok fra siste miljøtrening.