I går, 7.mars, var Amina blitt 3 måneder gammel, og i dag 13 uker gammel. Helt sykt hvor fort tiden går. Ikke minst, hvor fort hun vokser. I og med at vi ser henne hver eneste dag, så er det ikke så lett å se forskjellen. Likevel, merker man det ved å se på bilder som er tatt for ikke så lenge siden, samt vi ser jo på vekten at du har blitt større.
I det siste har hun blitt veldig flink innendørs også ved å ikke gjøre fra seg inne. Hun holder seg lengre av gangen, og gir beskjed på sin måte når hun kunne tenke seg å gå ut. Når vi først kommer ned til hoveddøren, piper hun og gir skikkelig beskjed. 😉
Tannkløing er det fortsatt en del av, og vi må si det at vi gleder oss veldig til melketennene er ute, og nye kommer på plass. Det klør voldsomt i tennene, og det er veldig godt å bite på kjøttbein.
Nå har hun blitt såpass stor og at det ikke er noen problem å gå på litt lengre turer enn rundt nabolaget. Ute på gården til oppdretter har vi gått lange runder som hun ble med helt rundt fra hun var 9-10 uker gammel. Eneste som er litt småskummelt her vi bor rett ved veien, er at Amina plutselig finner på å løpe av gårde ut mot veien. Det er ikke en tungt trafikkert vei, men det kan jo komme biler innimellom, og ikke alltid de kjører sakte. Så vi har noen ganger tatt på bånd slik at det er på inntil vi kommer på et mer sikkert område. Da er båndet såpass slakt at hun ikke merker at det er på. Hun er ikke helt der enda på innkalling, eller tilkalling. Hvis hun løper av gårde, så hører hun ikke det at hun blir ropt på, og stopper. Så det blir godt når vi får det på plass, slik at vi kan stole på at hun blir hos oss når det kommer biler, folk, etc.
Apropos folk, hun ELSKER folk. Skal hilse på alt og alle. Det er dog ikke alle som vil hilse på henne, så hun får ikke alltid hilst på de hun kunne tenkt seg. Andre hunder er også spennende å hilse på. Der er vi og påpasselig på at hun får hilse på de vi har forhørt oss om er greie, slik at vi kan unngå mest mulig at hun skulle fått en dårlig erfaring.
Det er snart på tide og at vi kan ta oss en tur i hundeskogen, slik at hun får møtt flere hunder på sin vei. Der og er det viktig å være i nærheten ved møte av andre hunder, i tilfelle det skulle være en som ikke var så grei med valp. Forhåpentligvis så er eier av slike hunder påpasselig, men det skal man ikke alltid være sikker på.
Vi nyter i hvertfall å ha valp i huset, og skal IKKE legge skjul på at det til tider er slitsomt. Sånn er det uansett, om det er ny valp eller baby i hus. Det tar tid med rutiner, og det å bli kjent, men når alt dette er på plass, så går hverdagene mye lettere. Og jeg føler nå at det går bedre og bedre, dag for dag!
Amina har nå utviklet «flagreøre» på høyresiden, og muligens også nå på venstresiden. Har lest at brusken kan endre seg litt når de er valp, men ordnes ved å tape en liten tier i øret, slik at man får tyngden, til å rette den på plass. Etter tannfelling, så blir brusken i øret stivere, og det er ikke fullt så lett å rette på dette. Så nå må hun gå med sportstape og gassbind ved øreflippen i et par uker, også skal det være bra igjen! Søt er hun uansett! 😀 ❤
Vi ser tydelig og klart at Shania og Amina trives godt i hverandres selskap – selv om Amina kanskje går Shania på nervene innimellom, og at hun synes at hun skulle hatt all oppmerksomhet. Vi ser gleden som oppstår etter en natts søvn, hvor de endelig kan møtes og leke i sammen, men også når kvelden nærmer seg og Shania vil være i fred. Hun er flink til å gi beskjed, men ikke alltid like bestemt når hun først har gitt beskjed. Da kan hun i noen tilfeller gi seg litt.
Til helgen skal vi møtes en liten gjeng med RR for miljøtrening på gården. Denne gangen tar jeg bare med Amina, da jeg skal ha 100% fokus på henne. Så får Shania bli med på en tur en annen dag den helgen utenom miljøtreningen. Viktig å sette av tid til å trene individuelt også! 🙂
Our two Rhodesian ridgeback girls 